Parpaillon.

4.Juni 2004.

Første møte med noe som,likksom,ga en ny dimensjon i touringa.Grusveier i himmelen.

Fjell og svingete veier har man jo alltid oppsøkt,,men grusveier,var ennu litt skremmende.

En gammel vei over fjellet.
Pen og pyntelig kjøring opp til snyen gjorde videre tur umulig.
Spennende vei.

Man må ha gode kart.

Opplysninger om slike veier finnes på diverse fora,på intenettet.

Oktober samme år med dertil egnet redskap.

GS`n var lite lasta,da denne høsturen gikk uten telt.

 
Der sto RT`n en mnd.tidligere.
Det gikk rolig oppover med litt forhøyet puls.
GS`n er rette kjøretøy for slik vei.
Heftig regn gjør noe med standaren på veien.
Allt her er/var svært.
 
Tunellen er sleip,og offte isete.
 
Nedover andre sia.
Ver rimelig fornøyd med turen,,litt sånn "jepp,d går helt greit".Vil ha mere av dette.
 
 
 
Hotel Le Parpaillon,meget bra.
En vai børe kjøres alle veier.
Opp samme vei tilbake.
 
 
 

Oktober 2005.

Efter at livet og milene randt unna,fikk man efterhvert litt mere nyansert syn på ting og tang.

En RT er ikke laga for slike veier,helt klart,.Spørsmålet er mere hva han som kjører gjør med redskapen.

Pent og forsiktig,så går det greit med en touringlasta RT også.

 
 
Man veit likksom aldrig åssen føret er,noen KM over havet.
 
Helt greit.
 
 
Noen hadde laga et spor av olje.
Takk du gode traver.
 
2007,september,tilbake igjen.

Man hadde ervervet seg en ikonisk sykkel.R1150GS-A.

Egentlig et tungt beist på slike veier,men meget lett og håntere.

 
 
Ikonisk bilde.
 

Big Mike fra Belgia,en kjenner av slike veier,hadde GS`n der,for noen år siden.

Nu også en fra Noreg.

Legendarisk sykkel.

Ikonisk bilde.

 
 
 

Der ligger hærligheta....

Det har blitt mange turer dit,og håper på flere.