Kawasaki Z1000 ST 80mod.

 

Den siste av de gode gamle rekke-firerne til Kawa.

Den var en tung og solid kardangsykkel.I 1980 var det en rå sykkel med noen og nitti hester.

Perfekt kjøretøy til en som skulle rundt å se seg omkring.Den ble ennu bedre med vindskjerm.
Telt og turutstyr hadde man jo fra tidligere tider.
Dette med lasting av sykkler,og ikke minst,hva hele sulamitten veide, nuvell, trodde i mange år at det var bare å lempe på,,det man trodde man trengte.
Kjøpte nytt hus høsten 97,lavo fra Simenstad i Troms,meget bra kvalitet.
Stol og bord måtte man bare ha.
Hele Norge ble utforsket.

Turene om våren begynte alt for tidlig,hvert år.

 

Livet med Kawa,n ble selvsagt preget av mye feiling/læring.Sånn rent kjøreteknisk, ble det nok ikke så mye konstruktiv læring. Filosofien,da,var å være på tur i frisk luft.Kjøregleden,det å kjøre sykkel, kom som en ekstra bonus.Siden man hadde valgt å tusle rundt for seg selv,ble det ikke så mange muligheter å suge til seg lærdom. Når man traff andre sykkler på veien,og prøvde å henge mèd de,så gikk itte det,,de kjørte for fort,,syntes han oppå Kawa,n. Det er greit å lese teori,om kjøring,men skjønte lite àv det. Fikk et lite puff etter Norgestreffet på Steinkjer i 97,kjørte sørover med noen som var kommet atskillig lenger i læringa. Oppdaget hva som er av krefter i i en sykkel når man gearer to hakk ned,og skvetter forbi noen biler.Like dan den gangen fotvileren tok nedi i en sving,det gjorde liksom ikkeno.. Hadde ikke noen alvorlige uhell man Kawa,n,det var en sau engang,over Korgen,den overlevede,,dessverre.

Kawa,n gikk i opplag sommeren 2000.
Over 110tusen gode km.hadde vi sammen.
Når man kjører mye med gammelt jern,så bør man skru litt i løpet av vinteren.Vinteren er kort,og ting tar tid,vedlikeholdet hold ikke følge med den økende km.stand.

 

I januar 2006 fikk gamle Kawa en ny tilverelse,han blir sansynligvis en slik solskinnsykkel,,rolige turer i fint vær,kjørt av folk som liker slikt.